Info til maskinentreprenører

Sandsvala er en art i kraftig tilbakegangog har siden 2015 stått oppført på den norske rødlista for arter [1]. De viktigste årsakene til tilbakegangen skyldes trolig menneskelig aktivitet. En begrensende faktor for bestanden er tilgang til egnede hekkeplasser. Sandsvalene samler seg gjerne i ett område i massetaket for å grave ut sine hekkeplasser. Ofte er denne plassen i den mest aktive delen av masseuttaket ettersom det gjerne er der sandsvalene finner de fineste, bratteste og mest rovdyrsikre skjæringene. Men de kan også finne på å hekke i bratte skjæringer i lagerhauger [2]. 

Mange sandsvalekolonier utryddes årlig fordi de graves ut midt i hekkesesongen. Oftest skjer nok dette på grunn av uvitenhet, men iblant også fordi aktiviteten i massetaket, ofte av økonomiske grunner, vil ha drift gjennom hele høysesongen. 
Noen massetak kan oppleve å få problemer med sandkvaliteten som følge av at rene masser i deponiene graves ut av sandsvalene [2]. Innerst i reirgangen bygges så et reir av strå og fjær. Hver fugl drar ikke så mye reirmateriale inn i reiret, men når det kan bli opptil flere hundre par på ett sted, så blir det samlet sett en del likevel. I tillegg kommer sandsvaleungenes avføring som gjerne bare slippes like utenfor reirhullet.

Slike interessekonflikter kan løses eller reduseres med relativt enkle og lite ressurskrevende tiltak. For å øke kunnskapen om disse mulighetene hos de som eier og driver massetak, har Svalene Våre laget en informasjonsplakat [3]. Den skulle gjerne hengt på alle spiserom og andre synlige plasser for dem som jobber i massetak rundt omkring.

Du som leser dette oppfordres herved til å laste ned og sende plakaten til drivere og ansatte i sandtak og steinbrudd.

  

  Klikk her eller på bildet over for å åpne eller laste ned pdf-fila (520kB).

 

Aktuelle løsninger for å redusere konflikten med sandsvalene:

  • Endre profilen på fasaden til 45 graders helling. Sandsvalene vil helst ha en loddrett, og dermed rovdyrsikker, vegg å grave reirgangene sine i. Hvis maskinførerene i hekkesesongen (fra slutten av april til ut september måned) tar ut masser på en slik måte at profilen flater ut blir sandskjæringa mindre attraktiv for sandsvalene. Da vil de vanligvis lete etter et annet sted å hekke. Dette er en effektiv metode for å holde sandsvalene unna, og som ikke koster driveren av massetaket noe ekstra. Og ta ut masser på denne måten blir fort til en vane hos maskinførerne.
  • Sette igjen eller lage en egnet fasade til sandsvalene. Dette er en metode som fungerer godt hvis man ønskerl å flytte sandsvalene til et sted de kan hekke i fred uten å komme i konflikt med driften av massetaket. Man kan samtidig få flyttet sandsvalene til et sted der reirrester og avføring i massene kan tolereres. Ved å deponere f.eks. ubrukbare masser og overskuddsmasser på riktig måte kan man enkelt lage til et sted som holder sandsvalene unna den aktive delen av massetaket.
  • Netting eller not. Der det ikke er praktisk mulig å flate ut fasadehellingen kan netting eller kraftig not brukes for å hindre sandsvalene i å grave. Det er viktig at denne er av en slik utforming at den ikke fanger, skader eller dreper fugl.

Den beste løsningen er å kombinere de to første punktene. Da kan man få tilnærmet full kontroll på hvor sandsvalene kommer til å bosette seg, og man kan lykkes med å "flytte" sandsvalekolonien til et roligere sted der den ikke kommer i konflikt med driften av massetaket. 

 

Referanser:

[1]

Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). Fugler: Vurdering av sandsvale Riparia riparia for Norge. Rødlistafor arter 2021. Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/20346 Hentet 24. oktober 2023

 

[2]

Vullum, J., Tønnesen, S. (2013). Norges største tilrettelagte sandsvalekoloni?. Svalene Våre.

 

[3]

Svalene Våre. (2016). Svaler i sandtaket. Svalene Våre.