Predatorer -pattedyr

 

Rev (Vulpes vulpes) og Grevling (Meles meles) graver gjerne fram et sandsvalereir eller to. Sandsvalene kan godt finne på å lage reirgangene sine i torva over sanden, og da er det ikke så langt for disse to opportunistene å grave seg ned til reira. Reven kan klore seg fast i en utrolig bratt sandvegg samtidig som de graver seg innover. Grevlingen derimot sies å ville grave ved bunnen av fasaden til det raser ut.

Rev og Grevling (foto: BadgerHero/Wikimedia)

 

Røyskatt (Mustela erminea), Snømus (Mustela nivalis) og Ilder (Mustela putorius) er alle tre slanke mårdyr. De kan utradere hele årskullet i en sandsvalekoloni på kort tid hvis fasaden er slik at de kommer til reirhullene. Og særlig hvis de i tillegg finner et egnet sted for å lagre fangsten. Også Taksvala og Låvesvala kan bli rammet av disse rovdyrene hvis de kommer seg til reiret.

Røyskatt, Snømus (illustrasjon: A. E. Brehm ), ilder (foto: Malene Thyssen/Wikimedia)

 

Brunrotte (Rattus norvegicus) og Mink (Mustela vison) er ikke i slekt, men de oppfører seg likt ved predasjon av sandsvaler som kan skje hvis sandfasaden ikke er slik at jegerene kommer til reirgangene. De går inn og spiser ett kull av gangen, før de fortsetter til neste kull når sulten melder seg. Selv om man følger med hele tiden, så er disse predatorene vanskelige å oppdage, da de ofte kommer ut fra reirhullet bare når de skal over til neste hull.

Rotte (foto: Reg Mckenna/Wikimedia) og Mink (foto:pdreijnders/Wikimedia)

 

Buorm (Natrix natrix) kan bli opptil 2m lang og jakter gjerne på forvillede ungsvaler under reira. Det er også kjent at Buorm har prøvd å komme seg inn i sandsvalereir, men det vites ikke om den har lyktes. I Amerika finnes det slanger, av en annen art, som nærmest har spesialisert seg på sandsvaler.

Buorm (foto:Staszek Szybki Jest /Wikimedia)

 

Huskatt er en mer effektiv jeger enn eieren tror. Enkeltindivider kan lære seg hvor svalene henter reirmateriale, og kan derfor fange mye fugl på samme sted. Katta er også raskt ute hvis reirunger eller ungfugler forviller seg ned på bakken eller låvegulvet.

 

Mennesket er det klart farligste vesenet for svaler. Vi kan forandre landskaper på kort tid, utradere kolonier på minutter, sprøyte mot insekter som svalene må ha til mat, etc, etc....

...men vi kan også være til enorm hjelp.  -Hvis vi vil.

Mennesket (illustrasjon: Leonardo Da Vinci)

 

Kontakt

Svalene Våre SvaleneVaare@gmail.com